Livets gloed brenner sakte ut alderdommen tynger sykdom herjer utslitt kropp en gammel sti opp fjellets topp Aetternisstape varde reist fra brudehoeyde Brísingr glitrer i nattemoerket gamle symboler i nordens natur
Freyja´s smykke baeres av to som brudlaup forente fra fjelltopp over flo hvitkledd hud kjoedets lystende pakt under Mundel´s lanterne Viet til doeden i gudenes makt!
Gammel tradisjon holdes i hevd det urnorske alter av foerkristen sed…!
Fullmaanesangens doedsvals livets siste kveld i stjernenes favntak legemets farvel
I et oeyeblikks stillhet er alt som foer….
Til Sessrymnir´s saler Vanedronnings doer troskapens vugge barn fra Jord Velkommen hjem doedens lykke en aere stor…
Kjaerleiks rettskafne skjebne arvblodets baand et ektepar forlater livet fra aettefjells tinde haand i haand
Nordnorsk Svartmetall
Musikk: Normann 2008 / Lyrikk: Normann 2008
Solhjul senket bak kjente fjell nordavind pisker kystlandskap vinter herjer havoerns rike sjoemanns land
Nordlys maler kolsvart himmel avguds symboler hoeyt fra tinder slikker flammen / kiker mannen mot stjernene
Hug forlist i norroent farvann strie stroemmer senker kantrende baat Ran´s nett innhenter livets fisker leker med doeden, demoner sluker Jesu agn
En rune risset i noeden/Nauthiz En hymne til dauden. blodstenk og likbleik, med huden som lerret ukvasse kniver, vaapenloest nederlag festning brast, skjebnens plass i tragediens saga og sang En ung gutt sitter paa djevelens fang
Vissen rose pryder livets grav / gral verdiloes poesi risset i likbleik hud droemmer om doeden, edsbrudd mot livets brud skorpionen forgiftet, selvpaafoert smerte sommersol drepte det kolde hjerte…
Reven lusker i forefars gange gammel og blodig er fandenmanns sti den oede landevei, flukten fra livet lyktemann lyser, baatmann venter norners dom
Vinter…. Blaatt blod…. Nordnorsk Svartmetall!!!
Selvmordskandidat soekte frihet i blodets minne forlater sin elskov med doedens gudinne…
Galskap og sorg harme og noed mare og trolldom blodelv og doed
Villskapens ande ukristen kropp fredloes og sjeleloes brent og forhatt
Groedens metaforer skriv doedens poesi…
Bortgaatt, vill i nymalt skog den krunglete gjengrodde sti her raatne traer markerer livets lagnad paa ny Vinterens ankomst til steilbratt land solgudens skjebne foelger oedelagt mann
Stjernens veiviser vil jorden bitterlig vekk en druknet soenn i tidens bekk Solens nedgang… Kuldens favntak… En skjebne forenes med natten!
Aldri saa svart var himmelhvelv som i natt…
Ute og dyrker nye saar paa uhellig grunn kunsten og drepe seg selv; med smilet om munn
Doedsvisen synges av ugle og ravn bringer hjem lagnad til bygd og land fra sjoe og hav, fra liv til grav Vi moetes igjen ved blodets slutt heimferd/heimfar venter livloes gutt Doedens kavaler i stridsmanns dans seiersrik ut av livets kamp
Doeden inntraff da maanen sluknet stjernenes fall fra soltom himmel elven styx var det stroemmende blod Galgegud henter stridsmenns sjel vilje til doeden er utgang fra Hel
«Doedens prakt vant livets makt i meg…
jeg moette verden, livet… Med doeden dypt i mitt hjerte!”
Et skrik… Flyr med vinden da ilden tennes… Hoerer du, husker du…? Foldede hender smerten forblir tung er byrden alle baerer grufulle pinsler tvang fram loegn jeg kan ennu se ild fortaere de uskyldige piger…
Om sorg og helvete skjaersild seiret Om sorg og helvete prestefan feiret Om sorg og helvete tankegods beleiret Om sorg og helvete vi aldri mer fant Om sorg og helvete reint blod rant Om sorg og helvete loegn er blitt sant
Fullmaanesang